Teglverkshistorien

Historien om teglverkene i Fredrikstad går tilbake til 1660-årene da arbeidet med Fredrikstad festning startet opp.

Til bygging av de mange militære bygningene trengtes mursten og taksten. Det første verket startet derfor opp på den tiden. Det ble plassert ved Nabbetorp.

Fredrikstadregionen kom til å bli i en særstilling i teglindustrien. Her lå noen av Skandinavias fineste leirfelter, ved en dyp og isfri elv, med gode transportmuligheter til Skandinavia.

Industrien varte helt til 1978 og sysselsatte tusenvis av arbeidere over 300 år. Over en lengre tid var dette en av de aller viktigste kildene til arbeid.

Sammen med sagbrukene var verkene med på å skape nye tettsteder som Greåker, Hauge, Evje, Nøkleby, Lahelle, Sellebakk, og Nabbetorp m.fl.

Fra Sarpsborg og ned langs Glommas bredder ble det fra 1840-årene etablert teglverk i stadig økende tempo.

I andre halvdel av 1800-tallet var det en rivende utvikling på Østsiden og i Fredrikstad. Sagbrukprivilegiene ble opphevet i 1860 og det oppstod en Klondyke stemning støttet av innovative prosesser som ringovnen.

Storhetstiden var 1890-årene da et stort antall teglverk så dagens lys. Men det som hade vært rosenrødt i 1899 ble rene ragnarokket i 1990 for teglindustrien. Ved århundsskiftet skjedde det et voldsomt krakk i Kristianias boligmarked som igjen slo ut mange av teglverkene i distriktet. Det hadde i tillegg vært en for stor optimisme med investeringer som må karakteriseres som halsløse. Produksjonskapasiteten var blitt latterlig stor, og nå solgte de med store tap.

Ved århundreskiftet var det ca 30 verk i drift i Nedre Glomma regionen, men en kapasitet på over 110 millioner enheter pr år. Mannsstyrken var omtrent 2.500 i sommerhalvåret og 900 i vinterhalvåret.

Løsningen ble i 1909 å samle verkene i et nytt firma, A/S Fredrikstad forenede Teglverker. De fleste verkene gikk inn i dette firmaet.

Narte teglverk

Narnte teglverk ble anlagt i 1898 som aksjeselskap med Søren Thv. Capjon som disponent. Lerefeltet var stort, ca. 120 mål og dermed et av de største langs Glomma. Det var et av de mest moderne i sin tid. Brennovnen var ringovn og en av de største og beste i distriktet. A/S Fredrikstad forenede Teglverker overtok Narnte i 1909.

Fra 1932 til 1935 ble verket som det eneste i distriktet modernisert etter nyeste tysk mønster. På 1960-tallet ble det også gjennomført moderniseringer av produksjonen. Bl.a. ble det i 1964 innført olje til fyringen av sten.

Universitetsbygningene på Blindern og Oslo rådhus fikk begge fasadesten fra Narnte teglverk. Verket var det eneste som produserte den type børstet fasadesten. Verket ble nedlagt i 1978 og var dermed det siste i drift.

Narte Teglverk 1951. Kilde: Widerøes flyveselskap og polarfly A/S

Sorgenfri teglverk

Sorgenfri teglverk ble anlagt i 1849 av kjøpmann Petter Andreas Mossin. Det var et av de eldste verkene i distriktet. I begynnelsen av 1880-årene ble det levert ca. 1.280 millioner sten til Vestsiden kirke, nåværende Domkirke. Verket lå på hver side av det som i dag er Galtungveien.

I 1886 solgte Mossin verket til trelasthandler Nils Otterstad. Etter det ble verket en tid også omtalt som "Otterstadverket“. På 1890-tallet ble verket stadig utbygd og ble et av landets største. I 1909 overtok A/S Fredrikstad forenede Teglverker også dette verket. Verket brant ned i 1922, men bygd opp igjen. Etter rasjonalisering i 1958, lå produksjonen på ca. 7 mill. enheter pr. år. Verket ble nedlagt i 1969.

Sorgenfri teglverk. Sorgenfris bygninger til venstre i bildet og steinrankene i forgrunnen. Kilde: Ukjent.

Elverhøi teglverk

Elverhøi Teglverk ble anlagt omkring 1856. Lensmann Fredrik Michelsen i Borge anla verket. Det ble senere solgt til B. Wesmann, men nedlagt i slutten av 1870-årene. I 1892 ble det startet opp igjen under navnet Elverhøi Teglverks Aktieselskab med A. L. Wetlesen som disponent. I 1909 ble verket nedlagt kort etter at A/S Fredrikstad forenede Teglverker kjøpte det. Elverhøi Trevarefabrikk overtok tomten og maskinhuset. Verket lå like nord for Sorgenfri teglverk.

Arbeidere ved Elverhøy Teglverk 1904. Ikke alle barna arbeidet ved verket, men er kommet med mat til far. Kilde: Ukjent.